Vanlige problemer

Smilet er en viktig del av personligheten vår og det er ofte først når vi mister en tann eller utsettes for skader på tennene at vi ser hvilken betydning de har.

Før i tiden var tannpine et vanligere problem enn det er i dag takket være at vi i tannhelseteamet nå vet mye mer om hvordan vi kan forebygge skader sammen med pasientene våre. Likevel vil enkelte fortsatt oppleve at det oppstår akutte problemer. Det kan f.eks være sterke smerter og hevelse i forbindelse med en visdomstann eller hevelse og ømhet i tannkjøttet. Andre plager som kanskje ikke er like akutte, men likevel plagsomme, kan være ising i tennene eller dårlig ånde.

Visdomstennene sitter lengst bak i munnen. Vanligvis kommer de fram når du er mellom 18 og 25. Men det er ikke sikkert at alle visdomstennene dukker opp – visse får èn, andre får alle fire. Noen får ingen i det hele tatt.

Visdomstennene er de tennene som vanligvis kommer opp sist og det kan ta tid før de dukker opp. Er det dårlig med plass kan du få problemer. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å operere bort en eller flere visdomstenner.

De er av samme kvalitet som dine øvrige tenner. Forskjellen er at røttene kan se annerledes ut – de kan være flere og mer krokete. Posisjonen gjør at de ofte er vanskelige å holde rene. Tannkjøttet kan bli irritert. I blant kan det hovne opp på grunn av bakterieinfeksjon. Det pleier å hjelpe om tannlegen spyler og gjør det rent eller at du settes på en antibiotikakur.

Tannsten dannes av plakk, det vil si det belegget som legger seg på tennene dine.
Plakk som får bli sittende på tennene blandes med kalksalter som finnes i spyttet ditt. Blandingen blir hard og danner det som kalles for tannsten. Når det først har blitt dannet tannsten får du ikke børstet det bort. Da må du henvende deg til tannlegen eller tannpleieren som tar den bort med spesielle hjelpemidler.

Forebygg gjennom å børste
På sikt kan plakk og tannsten forårsake både karies og tannløsning. Om du rengjør tennene nøye både morgen og kveld rekker ikke plakket å feste seg. Slik reduserer du risikoen for eventuelle problemer på en enkel måte!

Ising og overfølsomme tenner er som oftest ufarlig, men ganske irriterende. Det kan være flere årsaker.

Om det er vondt i en tann når du spiser noe kaldt eller drikker noe varmt kan det skyldes at du har slurvet med munnhygienen, at tennene dine er overbelastet eller at du har børstet for hardt. Hele tannen kan rammes av ising/overfølsomhet, men tannhalsene pleier å være ekstra utsatte ettersom det ikke finnes noen beskyttende emalje der.

Visse tannkremer sies å ha effekt mot ising. Det skyldes at de hjelper til med å plugge igjen de små kanalene på rotoverflaten. Ingen omfattende vitenskapelige bevis finnes for at det virkelig fungerer, men det skader ikke å prøve. En del mennesker opplever at det blir bedre.

Som hjelp mot isende tannhalser kan tannlegen eller tannpleieren i en del tilfeller legge på et tettende middel eller fluorbehandle de følsomme flatene.

Hull og slitte fyllinger
Ising kan også skyldes at du har et hull. Om det iser over lang tid bør du gå til tannlegen for å kontrollere. I blant kan det hende at du bør bytte ut en fylling som kanskje lekker.

Skadet pulpa
I enkelte tilfeller kan ising skyldes at pulpa er skadet og da må kanskje tannen rotbehandles.

Munntørrhet kan ha mange ulike årsaker: Bivirkning av visse medisiner, sykdom, stress, nervøsitet eller munnpusting. Det er også vanlig med munntørrhet når man blir eldre.

Munntørrhet øker risikoen for hull i tennene. Krydret mat og drikke brenner og svir oftere i en tørr munn. Risikoen for skader som f.eks sår i slimhinnen øker når det ikke produseres tilstrekkelig med spytt i munnen.

Langvarig munntørrhet er en alvorlig tilstand og det er viktig at vi får vite hvilke sykdommer du evnt har og hvilke medisiner du bruker. Vi tar også kontakt med din fastlege for å diskutere hvordan vi kan hjelpe deg best mulig.

Er det noe annet jeg bør vite om munntørrhet?
Ja, det er faktisk mulig å få bidrag fra Folketrygden til tannbehandling i visse tilfeller. Hvis munntørrheten skyldes f.eks Sjøgrens syndrom, strålebehandling mot spyttkjertler, eller bruk av legemidler, er det mulig å få bidrag. Det må foreligge en sammenheng mellom sykdommen og den reduserte tannhelsen. Vi kan bistå deg med å søke det lokale trygdekontor om bidrag.

Da må alle opplysninger som har betydning for saken legges fram: tannlegens vurdering av den mulige årsaksammenhengen mellom sykdommen og tannhelsen, en behandlingsplan med kostnadsoverslag vedlagt røntgenbilder og evnt studiemodeller. Vanligvis er det også nødvendig med erklæring fra lege med diagnose og evnt en oppgave over de medisiner du tar som følge av sykdommen.

Vanligvis slites tennene ned langsomt. For en del mennesker går det imidlertid noe raskere. Årsaken kan være tannpressing eller tanngnissing. Dette skjer vanligvis om natten og uten at man er klar over det.
Ansiktet, munnen og tyggesystemet er et komplisert apparat. Mange faktorer påvirker balansen. Det finnes noen teorier om hvorfor visse mennesker gnisser og presser tenner, men noen sikre svar finnes ikke.

Tannpressing og gnissing kan føre til at tannhalsene blottlegges, at tennene slites ned og fyllinger går i stykker. Benet rundt tennene kan til og med løses opp.

Utløsende faktorer
Utløsende faktorer for tannpressing/gnissing kan være at bittet ikke passer sammen, at det mangler tenner eller at de står i en slik posisjon at likevekten forstyrres. Det kan også skyldes at kjeveleddene har skader eller at det sentrale nervesystemet som samordner tyggesystemet kan være påvirket f.eks gjennom sykdom eller stress. Det er vanligvis flere årsaker.

Symptomer
Mange er ikke klar over overbelastningen sin, mens andre har symptomer. Det kan dreie seg om smerter i rygg, skuldre, hode, øre og muskler, eller ømhet i tenner og kjeveledd. I blant kan det også innebære vanskeligheter med å gape eller lukke munnen, kjeveleddslyder eller låsinger.

Behandling
Tannlegen kan ofte tidlig se problemer og tilby help. Den vanligste metoden for å beskytte og i blant behandle en pasient for tannpressing eller tanngnissing, er en bittskinne.

Bittskinnen stabiliserer kjeven og avlaster kjeveleddene. Den kan også brukes for å forbedre funksjonen i tyggesystemet og bidra til at anspente kjevemuskler lettere slapper av. Dessuten beskytter den mot den slitasjen og belastningen på tennene som gnissingen forårsaker.

Skinnen brukes vanligvis om natten.

Dårlig ånde (halitosis) kan ha mange årsaker. En vanlig oppfatning er at lukten kommer fra magen. Det stemmer sjelden. Dårlig ånde skyldes i de aller fleste tilfeller forhold lokalt i munnhulen.

Mange som har dårlig ånde er ikke klar over det. Om årsaken finnes i munnhulen kan tannlegen ofte identfisere problemet og hjelpe deg.

Slik finner du ut om du har dårlig ånde
Om du holder hånden foran munnen og lukter sier ikke det så mye, ettersom du er vant til dine egne lukter. Lukter du isteden på et konsentrat fra munnen kan du ofte kjenne mer.

Ta en tanntråd og før samme del av tråden mellom mange eller alle de bakerste tennene. Sett tråden under nesen og lukt.

Du kan også prøve å skrape litt belegg fra tungens bakre del med en plastbit og lukte. Alternativt slikke på armen, la det tørke og deretter lukte.

Det beste er imidlertid å spørre noen venner. Gjerne flere, ettersom dine nærmeste omgivelser også kan være vant til din munnånde og derfor kanskje ikke kjenner dine lukter like sterkt.

Misfarginger kan forårsakes av mat og drikke. En skadet tann kan også skifte farge.

Tannfargen varierer fra menneske til menneske. Tennene blir mørkere med årene. Mat og drikke påvirker fargen til tennene dine. Du har sikkert hørt at rødvin, kaffe og tobakk kan forårsake misfarginger. Hvis det dreier seg om overfladiske misfarginger kan tannlegen eller tannpleieren fjerne dem med en grundig pussing.

Fargestoffer fra mat og drikke kan også gi dypere misfarginger. Da kan en bleking være løsningen for å få tannen, eller tennene, lyse igjen.

Ulik farge på ulike tenner
Ulike deler av tannen har ulik farge. Tannhalsen er f.eks ofte mer fargesterk, og tyggekanten på fortennene lysere og ofte mer blåtonet eller gjennomskinnelig. Hjørnetennene er som oftest gulere og mer fargesterke en hva fortennene er. Tyggeflatene har vanligvis mørke furer i de naturlige sprekkene.

Skadde tenner
Fargeforandirnger kan skyldes at pulpa inne i tannen har blitt skadet eller dødd. Det er da viktig at du tar kontakt med oss slik at vi kan undersøke årsaken til misfargingen. En rotfylt tann som har blitt gråblå kan blekes ved hjelp av moderne, skånsomme teknikker.

Gamle fyllinger kan iblant misfarges. Misfarginger kan også skyldes karies – hull i tennene. Det oppstår ofte karies i gamle fyllinger hvor det har blitt lekkasje mellom tann og fylling.

Amalgamfyllinger
Amalgamfyllinger kan over tid lekke ut fargestoffer i tannen den ligger i og i tannen den ligger inntil. Noen ganger kan en tann med amalgamfylling se blåere/svartere ut fordi fargen på fyllingen syns igjennom den gjennomskinnelige emaljen.

Genetiske sykdommer
Det finnes genetiske sykdommer som gir skader i emaljen av ulike slag. Det innebærer som oftest at emaljen ikke holder og faller av dentinet. Ofte er dentinet under emaljen kraftig misfarget og skifter til brun-svart.

Medfødte emaljeskader
En del har medfødte skader på emaljen som pleier å synes som en kraftig hvit flekk. Disse skadene har oppstått allerede før fødselen eller under ammingen. En årsak til dette kan være for mye fluortilførsel via moren eller senere til barnet. En annen kan være sykdom hos mor eller barn f.eks ernæringsmessig ubalanse. Man vet også at visse antibiotika (tetracykliner) gir emaljeskader om de gis til moren eller barnet i en tidlig fase.

Regelmessige brekninger over lang tid kan gi etseskader på emaljen. Ofte går det langsomt og kjennes ikke, men skadene kan bli omfattende.

Til sykdomsbildet av spiseforstyrrelser; anorexi og bulimi, hører regelmessige brekninger over lang tid. De sure oppstøtene som passerer munnen belaster tennene og kan gi etseskader på emaljen. Omfanget av disse skadene kan variere fra svært små
til mer omfattende.

Som oftest er baksiden på overkjevens fortenner mest utsatt ettersom disse flatene treffes først av magesyren.

Hjelp når skaden er skjedd
Med moderne teknikker og materialer kan tannlegen lime på tynne keramiske fasetter. Behandlingen både bygger opp og
beskytter tennnene i framtiden. Lignende beskyttelse kan i blant utføres med kompositt.

Å tenke på
Noe du bør tenke på er å vente en stund med å børste tennene etter at du har kastet opp. Magesyren løser nemlig opp emaljen
og børster du mens tannoverflaten er bløtere, kan tennene skades.

Skyll istedet munnen med vann, evnt med fluorskylling som fås kjøpt på apoteket. Etter en halvtime har emaljen blitt hard igjen og tåler tannbørsting bedre.

For øvrig bør tennene børstes som vanlig morgen og kveld, men prøv å unngå tannkremer med mye slipemiddel og glem ikke rengjøring mellom tennene med tanntråd.

Unngå etsende drikker som f.eks appelsinjuice. Om du drikker juice eller lignende; skyll med vann etterpå.

Fortell oss om sykdommen din. Vi har taushetsplikt og kan hjelpe deg med å forebygge fremtidige skader!

Trygden gir støtte
Trygdekontoret kan i mange tilfeller gi støtte til oppbygging av tenner som er skadet pga spiseforstyrrelser. Vi kan informere mer om dette og hjelper deg med utfylling av trygdesøknad.

Hevelse og ømhet i munnhulen er et tegn på at det ikke står bra til. Det kan dreie seg om en infeksjon eller en skade.
En vanlig årsak til hevelse er rotspissinfeksjon. Dette behandles vanligvis med en rotfylling.

Visdomstenner, som oftest de i underkjeven som er på vei opp, kan også forårsake hevelse.

Bakterier – en vanlig årsak
Bakterier og matrester kan forårsake infeksjon i tannkjøttslommene. Symptomene kan da være hevelse, ømhet, rødhet og smerte. Dette kan tannlegen eller tannpleieren ofte avhjelpe med rengjøring og spyling.

Kontakt oss selv om hevelsen går over. Det er nemlig vanlig at problemet vedvarer til tross for at symptomene har forsvunnet!

Ønsker du en uforpliktende konsultasjon hvor vi kan informere deg ytterligere så ta gjerne kontakt med oss telefon 22 42 04 16 eller via e-post på resepsjon@tannatelieret.no